En mann ser melankolsk ut mens han hviler på en smal seng dekket med et grovt teppe. Hans løstsittende hvite skjorte står i kontrast til de varme, jordaktige fargetonene i rommet. På det mørke gulvet ligger spredte papirer, som kan antyde uferdige tanker eller arbeid. Bak ham henger et grønt gardin delvis for å skjule det dunkle rommet, mens to figurer på venstre side ser gjennom et gittervindu og gir en følelse av innestengthet og overvåkning.

Kunstnerens løse penselstrøk og bruken av lys og skygge fremhever mannens trette blikk. Komposisjonen fanger på en sterk måte isolasjon og psykiske kamper i et 1800-talls sinnssykehus. Samspillet mellom lys og skygge forsterker det psykologiske dramaet.