Dette intime portrettet fanger en ung jente som holder en delikat bukett blomster tett inntil brystet, med et stødig og stille selvsikkert blikk. Kunstneren bruker en varm, dempet palett dominert av myke jordtoner og subtile høydepunkter som fremhever de naturlige teksturene i det bølgete håret hennes og blonden på kjolen. Det subtile samspillet mellom lys og skygge rundt ansiktet og hendene skaper en øm atmosfære som inviterer beskueren til å føle både uskyld og moden ro i uttrykket hennes. Penselstrøkene er nøye, men myke, noe som gir bildet en tidløs kvalitet som minner om klassisk realisme.

Komposisjonen er enkel, men kraftfull, med figuren sentrert mot en mørk, nøytral bakgrunn som fremhever hennes lysende hud og blomsternes levende, men dempede farger. Emosjonelt vekker maleriet en stille introspeksjon og en følelse av skjør skjønnhet, understreket av jentas rolige, men direkte blikk. Verket speiler portretttradisjonen fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, med fokus på å fange subjektets indre liv og subtile følelser, og viser kunstnerens ferdigheter i håndtering av lys, tekstur og menneskelig tilstedeværelse.