Modellen ser rett på betrakteren, uttrykket hennes er sammensatt, nesten stoisk. En høyhalset kledning, med hvite detaljer, rammer inn ansiktet hennes og trekker oppmerksomheten mot hennes faste blikk. Klesplaggene rundt er pyntet med blomstermønstre, en livlig kontrast mot det mørke stoffet. Komposisjonen er enkel, men kraftfull, og leder betrakterens blikk rett mot modellens ansikt. Bakgrunnen er en dempet grønnfarge, som gir et rolig miljø for modellens tilstedeværelse.

Kunstnerens dyktige penselstrøk vekker teksturen til live, spesielt tydelig på modellens hud og i samspillet mellom lys og skygge. Det er som om kunstneren ønsket å fange ikke bare utseendet hennes, men også en følelse av hennes indre selv. Fargepaletten er subtil, men bruken av rike svarte, myke rosa og grønne skaper en følelse av dybde og intimitet. Dette stykket fremkaller en følelse av rolig kontemplasjon, nesten en følelse av mystikk; det får en til å lure på modellens tanker og liv.