Dette kunstverket fanger en dyster, men dypt engasjerende scene som viser en vever ved sin vev; det vekker en følelse av industriøsitet og arbeid som resonerer dypt. Figuren, kledd beskjedent, bøyer seg lavt over håndverket sitt, et bilde av konsentrasjon og dedikasjon, mens veven, en monumentalt struktur laget av tre og metall, dominerer komposisjonen. Van Goghs mestring av linjeteckning skildrer detaljene i veven og understreker dens intrikate mekanikk—spenningen av trådene, shuttle—hvert element bidrar til bildets narrativ.

I dette stykket fremhever den dempede fargepaletten av brunt, svart og grått en følelse av arbeidsomhet; det virker som om kunstneren ønsket å formidle både den fysiske og følelsesmessige vekten av veverens oppgave. Skyggene bak veven gir dybde til verket, og skaper en bakgrunn som trekker blikket mot den sentrale figuren. Den samlede atmosfæren virker tung, men gripende—man kan nesten høre den rytmiske lyden av veven som forstyrrer stillheten i scenen. Dette verket fungerer som en sterk påminnelse om verdigheten av manuel arbeid og gir en glimt av Van Goghs beundring for ferdigheter og innsats i hverdagslivet.