
Kunstforståelse
I denne skremmende visjonen svever to spøkelsesaktige figurer truende over et mørkt og urolig landskap. Deres former, malt med uttrykksfulle strøk i mørke og dempede farger, utstråler en surrealistisk og mystisk energi som befinner seg mellom drøm og mareritt. Den sentrale figuren, kledd i en mørk kappe, peker med en anklagende eller befalende bevegelse, mens figuren innhyllet i en rød kappe ser ut til å gå bestemt ved siden av. Under dem er det en mengde små, nesten utydelige silhuetter som ser ut til å være fanget i en tumultarisk samling eller ritual, deres bevegelser er uklare og skyggelagte.
Maleriet er utført med Goyas karakteristiske løse penselføring; komposisjonen er både kaotisk og kontrollert. Paletten domineres av jordfarger, svart og røykblått, som skaper en stemning av skumring eller en spøkelsesaktig atmosfære. De vage formene og de flimrende menneskeskikkelsene smelter sammen med den dystre himmelen og en imponerende fjellformasjon, og vekker følelser av forvarsel og overnaturlig frykt. Verket ble skapt i en periode preget av personlige og politiske omveltninger, og er en del av den berømte serien Svartmalerier som fanger kunstnerens mørke meditasjon om menneskelig dårskap, frykt og irrasjonelle krefter som skyver virkeligheten i skyggen.