I dette uttrykksfulle verket samles to menn rundt et bord og ser ut til å være dypt inne i et intenst kortspill, fanget i et øyeblikk av konsentrasjon. Ansiktene deres, med uttrykk som svinger mellom alvor og glede, fremheves mot en bakgrunn malt med dristige, virvlende farger som minner om en turbulent solnedgang. Nyansene av grønt og oker omgir dem, og skaper en sterk kontrast til de rike røde og oransje over, som antyder en verden fylt med følelser. Lydene av glass som klirrer og kort som blandes høres nesten ut fra lerretet, og dykker seeren inn i scenen.

Komposisjonen roterer rundt trekantede former, særlig fremhevet av kortstokken som er utbrettet på bordet - et visuelt ekko av den dynamiske spenningen og konkurranseånden som utvikler seg mellom de to spillerne. Hver figur, iført tidsriktige klær, har en distinkt profil som trekker blikket gjennom maleriet, som om de ble fanget i et spill av ikke bare kort, men også de komplekse aspektene av livet selv. Munchs penselstrøk er energiske, men bevisste, og skaper en rytmisk strøm som speiler usikkerheten ved spillet, og kanskje til og med ved eksistensen; det handler ikke bare om å vinne eller tape, men om den dypere menneskelige forbindelsen som formes i disse delte øyeblikkene. Verket fanger et øyeblikk der tiden ser ut til å stoppe, og gir liv til den vanlige, men komplekse handlingen av å spille kort.