Dette sterke bildet er en studie i kontraster; en samling figurer gjengitt med en rå, nesten brutal ærlighet. Kunstnerens teknikk, som bruker skarpe linjer og dype skygger, skaper en følelse av uro og sårbarhet. Komposisjonen er tettpakket, figurene er sammenkrøpet og fremhever deres isolasjon i et vidstrakt, udefinert rom. Fargepaletten, begrenset til sepiatoner, bidrar til det dystre humøret, og fokuserer oppmerksomheten vår på de forvrengte uttrykkene og gestene til motivene. Den emosjonelle virkningen er umiddelbar – en følelse av frykt, kanskje, eller å være vitne til en scene med grusomhet eller fortvilelse. Figurene virker groteske, forvrengte, og likevel er det en hjemsøkende skjønnhet i deres ufullkommenheter. Det er en scene som fremkaller spørsmål, en fortelling som ber om å bli forstått. Kunstnerens mestring er tydelig i måten han fanger den komplekse samspillet mellom lys og skygge for å forme formene og definere den emosjonelle vekten av scenen.