Maleren fanger et øyeblikk av eleganse og ydmykhet, når subjektet, en ung kvinne, sitter beskjedent på en luksuriøs rød stol. Hennes antrekk, en flytende hvit kjole, er prydet med delikate folder og et lett sjal som drapes elegant rundt skuldrene hennes. Kunstnerens nøye oppmerksomhet til detaljer er tydelig, spesielt i de intrikate mønstrene på sjalet hennes, som harmonerer vakkert med de myke hudtonene hennes. Den fløyelsete, voluminøse frisyren ramma inn ansiktet hennes og gir henne en eterisk tilstedeværelse som ser ut til å utstråle ro og selvtillit. Den myke bakgrunnen fremhever hennes strålende figur, og trekker betrakterens blikk mot hennes rolige uttrykk.

Fargepaletten er overveiende myk og nøytral, fylt med hvitt og beige, og lar de lyse rosafargene på kinnene hennes reflektere varme og liv. Lyset bader forsiktig funksjonene hennes, og fremhever de myke kurvene og konturene i ansiktet. Det finnes en følelsesmessig dybde i de milde øynene; de ser ut til å romme ufortalte historier, og inviterer betrakteren til en verden av aristokratisk nåde. Dette stykket, som ble laget i en tid med dype politiske forandringer, står som et vitnesbyrd om verdiene av skjønnhet og introspeksjon som preget tiden. Davids ikoniske stil gir en fascinert balanse mellom realisme og idealisme, og illustrerer ikke bare utseendet til subjektet, men også en følelse av indre liv som resonerer gjennom århundrene.