I dette slående portrettet sitter den unge kvinnen elegant, med blikket rettet mot et fjernt punkt, og inviterer seerne til et øyeblikk av kontemplativ ro. Kunstnerens penselstrøk er myke, men målbevisste, og lar teksturen på kvinnens hud skinne med et mykt lys; et kjennetegn ved Renoirs stil. Kledd i en mørk bodice med lav utringning som står i vakker kontrast til det delikate hvite blonder rundt skuldrene hennes, utstråler jenta både uskyld og modenhet. Den dempede bakgrunnen, bestående av virvler av blått og grønt, skaper en etereal atmosfære som trekker seerens fokus mot hennes rolige uttrykk og det utsøkte lyset som leker på hennes form.

Fargebruken er spesielt bemerkelsesverdig; rike toner blander seg sømløst for å skape dybde og varme, og fanger den følelsesmessige kompleksiteten i ungdommen. Renoirs teknikk med å lage lag av farger gir maleriet en følelse av livskraft og liv. Dette verket fanger kunstnerens dype beundring for femininitet og ungdom, og gjenspeiler den bredere skjønnheten i impresjonismen. Laget i en tid der kunstnere beveget seg mot en mer flytende representasjon, skiller denne biten seg ut for sin representasjonsdyktighet mens den beholder en mykhet som fremkaller en lengtende nostalgi, og gjør det til et betydelig bidrag til den kunstneriske dialogen i denne epoken.