I dette følelsesladede maleri sitter to jenter nært sammen mot en frodig, grønn landskap, med de gyldne tonene av marker og en dramatisk himmel som er prydet med to regnbuer. Den eldre jenta, i en rik brun kappe, ser ut til å være tapt i sin egen verden, med øynene lukket som om hun er i kontemplasjon eller en dyp drøm. I mellomtiden søker den yngre jenta nært mot henne, ser opp med et uttrykk som fanger både uskyld og en følelse av tillit. Variasjonen av teksturer – fra den mykestoffet av klærne til de livfulle landskapene i bakgrunnen – skaper en merkbar spenning; det er som om tiden midlertidig har stoppet i denne omfavnelsen av sikkerhet og varme.

Komposisjonen er mesterlig, og oppnår en balanse mellom personenes ro og landskapets dynamiske natur. De rike jordfargene i klærne deres kontrasterer vakkert med de lyse grønne og gule fargene av gresset, mens de skinande regnbuene fungerer som en leken bakgrunn som gir en eterisk kvalitet til scenen. Denne juxtaposjonen vekker et dypt følelsesmessig svar, og trekker seerne inn i en verden full av muligheter, et ømt øyeblikk som antyder barndommens skjørhet i lys av livets usikkerhet. Millais’ teknikk innebærer en mettet presisjon, med hver hårstrå og fold av stoffet gjengitt med nøyaktighet og holder ikke bare den fysiske skjønnheten, men også den følelsesmessige resonansen av øyeblikket.