Et slående portrett viser en adelskvinne og barnet hennes sittende på en elegant turkis sofa med gullkant som står i vakker kontrast til en dempet brun bakgrunn. Kvinnen er kledd i en delikat, lys rosa kjole utsmykket med subtile blomsterbroderier, og utstråler ro og verdighet. Hennes voluminøse, mørke krøllete hår rammer inn et blekt, rolig ansikt med myke trekk og dype, tenkende øyne. Barnet, kledd i en fin hvit kjole, sitter trygt i fanget hennes og ser litt bort med et uskyldig og nysgjerrig uttrykk. De delikate penselstrøkene fremhever de luksuriøse teksturene i klærne – silkens glans og det intrikate blondermønsteret. Den dempede fargepaletten av myke rosa, krem og blå toner skaper en harmonisk, rolig atmosfære som forsterker portrettets verdighet. Komposisjonen er tett og legger emosjonalt fokus på det intime båndet mellom mor og barn, mens det subtile lyset fremhever mykheten i hud og tekstiler.

Portrettet reflekterer elegansen og den sosiale statusen til den spanske aristokratiet på 1700-tallet, og inviterer betrakteren inn i et privat øyeblikk fylt med verdighet og moderlig ømhet. Kunstnerens dyktige bruk av chiaroscuro gir dyp uten å gå på bekostning av den rolige stemningen, og viser hans mesterlige evne til å fange både fysisk likhet og følelsesmessige nyanser. Den elegante inskripsjonen nederst bekrefter den adelige identiteten og forankrer verket i sin historiske kontekst, og forsterker fortellingen om arv og tradisjon.