I dette fengslende portrettet stråler den unge kvinnen en stille styrke, mens hun elegant sitter i en mørk stol som vakker kontrasterer med hennes livlige antrekk. Hun har på seg en iøynefallende rødstripet bluse pyntet med knapper, som fanger essensen av moten på slutten av 1800-tallet, mens hennes rolige uttrykk reflekterer en personlig narrativ. Enkelheten i hennes blå kjole, prydet med lysoransje prikker, gir en leken, men verdig tone til hennes nærvær. Delikate hvite blomster, holdt varsomt i hennes høyre hånd, ser ut til å være en mild refleksjon av både skjønnhet og motstandskraft, som om de symboliserer ungdommens skjørhet sammenfiltret med livets rikdom.

Fargepaletten er en dristig samspill av røde, blå og grønne farger; den myke turkise bakgrunnen gir en beroligende kontrast som lar hennes figur skille seg ut. Van Goghs penselstrøk er uttrykksfulle og energiske, med tykke drag som fremhever prikkene på kjolen og portrettets følelsesmessige dybde. Teksturen er påtagelig, og inviterer betraktere til å føle stoffet og reflektere over historien bak hennes blikk. Den historiske konteksten avdekker betydningen av dette maleriet i Van Goghs verk, og viser hans overgang til følelsesmessige skildringer av emner, som ikke bare inkorporerer utseende, men også individets ånd.