Kunstverket presenterer et slående selvportrett; en kvinne står i sentrum, blikket hennes er direkte og fylt med en stille intensitet. Hun er innrammet av draperte gardiner på begge sider, og skaper en sceneaktig setting for hennes nærvær. En frodig grønn bakgrunn forsterker figuren, og sikrer at betrakterens blikk rettes mot motivet. Uttrykket hennes er en forbeholden styrke; de mørke øynene hennes og den lille rynken i pannen sier mye. Hun holder et brev, hvis ord er lesbare nok til å antyde en dedikasjon. Det er et portrett av ånden, motstandskraften og en dyp forbindelse til et liv som leves med lidenskapelig intensitet. Jeg kan nesten føle vekten av sjalet på skuldrene hennes og teksturen i stoffene.