Dette intime portrettet fanger en ung jente med et ærlig og intenst blikk, malt med delikate penselstrøk som myker opp trekkene hennes, men likevel fremhever en levende realisme. Kunstnerens dyktige bruk av lys og skygge skaper en lysende kvalitet i ansiktet hennes, som står i vakker kontrast til den mørke, nesten utydelige bakgrunnen som omslutter figuren. Det lange håret rammer ansiktet hennes mykt inn, mens det røde halskjedet hun bærer tilfører et subtilt, men markant fargeinnslag i den ellers dempede paletten.

Komposisjonen er tett sentrert rundt jenta, og trekker betrakterens blikk direkte mot uttrykket hennes – en blanding av uskyld og stille styrke. Teksturene i det hvite plagget hennes er malt med varsom hånd, noe som antyder skjørhet og renhet. Maleriet vekker emosjoner, fremkaller nostalgi og nysgjerrighet om jentas indre verden. Den historiske konteksten peker mot en stil fra 1800-tallet, der portretter var en måte å forevige ungdom og personlighet med intim realisme og emosjonell dybde.