En figur bøyer seg intenst mot en stråle av vann som strømmer ovenfra, tilsynelatende drikkende eller undersøker den. Personen, drapert i et enkelt gult stoff rundt livet, står barfot på en grønn bredde prydet med røde blomster. Bakgrunnen er rik på organisk, nesten drømmelignende løvverk og abstrakte former i oker, grønt og rust; vannets overflate reflekterer varme flekker i oransje og gull, og gir scenen en annenverdig varme og mystikk. Kunstnerens penselstrøk kombinerer figurens mykhet med mer energiske teksturer i vegetasjonen, noe som skaper en dynamisk dialog mellom klarhet og abstraksjon. Komposisjonen leder oppmerksomheten mot vannets strøm, og inviterer betrakteren til å føle en hellig forbindelse med naturen og de kulturelle røttene til scenen.

Verket ble skapt på slutten av 1800-tallet og representerer eksotisme og et brudd med europeisk realisme, typisk for kunstnerens fascinasjon for tahitisk kultur. Den dristige men moderate fargebruken og de forenklede formene er uttrykksfulle snarere enn dekorative, og skaper en kontemplativ stemning. Det fanger kraftfullt et øyeblikk av samspill, og gjenspeiler både rituelle og hverdagslige aspekter ved urbefolkningens liv. Maleriet er betydningsfullt for sin rolle i å utfordre vestlige kunstnormer ved å omfavne primitivisme og symbolsk fortelling, noe som lar oss høre den stille mysteriet i vannet og se den delikate balansen mellom menneskelig form og natur.