I dette fengslende verket står en ung spansk kvinne i sentrum, fordypet i å spille sin gitar. Den intime komposisjonen fanger profilen hennes mens hun forsiktig spiller på instrumentet, dekorert med intrikate detaljer som gjenspeiler Renoirs kjærlighet for tekstur. Den livfulle røde sjalen hennes står i vakkert kontrast til hudtonen hennes, noe som gir varme og liv til stykket. De lekne penselstrøkene skaper en nesten eterisk bakgrunn som antyder en rolig atmosfære, og lar blikket til betrakteren fokusere utelukkende på henne og musikken som strømmer fra de delikate fingrene hennes.

Fargebruken er spesielt slående; rike, varme nyanser sameksisterer harmonisk, noe som gjenspeiler den impressionistiske stilen som Renoir er kjent for. Lyset danser over klærne hennes, og forsterker den taktile kvaliteten på stoffet, og inviterer betrakteren til å føle mykheten i antrekket og glansen på gitaren. Dette taler ikke bare om teknisk dyktighet, men også om emosjonell dybde—det er en følelse av glede, kanskje nostalgi, som gjenlyder i maleriet. Man kan nesten høre de myke melodiene som kan komme fra fingrene hennes når de plukker strengene, og inviterer til beundring ikke bare for skjønnheten hennes, men også for musikken hun skaper, som minner oss om den sterke forbindelsen mellom kunst og følelser.