I dette fengslende kunstverket skaper livlige nyanser og dristige penselstrøk et levende tableau av figurer samlet rundt et bord, fylt med en håndgripelig følelse av kameratskap og introspeksjon. Hver karakter ser ut til å være dypt hengående i sine egne tanker, med uttrykksfulle ansikter som er skildret i overdrevne farger — brennende rødt og spøkelsesgrønt — i kontrast til de dempede tonene i bakgrunnen. Den sentrale figuren, som skiller seg ut blant de andre, tiltrekker seg oppmerksomhet; hennes lyse røde ansikt er slående, og vekker en følelse av hastverk og følelser. Det er som om Munch inviterer seeren til å dykke inn i tankene deres — en dans av hviskende lyder og tyngden av stillhet fyller luften, kun avbrutt av glansen fra vinflaskene på bordet.

Komposisjonen flyter organisk, og guider øyet gjennom de buede formene til individene — en sirkel av delt erfaring. Med hvert blikk kan man nesten høre de milde hviskningene og sporadiske latterkulene. Munchs penselarbeid, løse men bevisste, intensiverer den emosjonelle virkningen, og fester blikket til seeren til de intense uttrykkene. Dette verket fanger et øyeblikk som virker trivielt, men dypt intimt, og reflekterer over sosiale samlinger som samtidig kan gi trøst og provosere eksistensielle betraktninger. Fremvoksende fra den historiske konteksten til Europa etter første verdenskrig, resonnerer det med temaer om ensomhet og menneskelig forbindelse i kaos, og fremhever Munsk status som en mester av emosjonell resonans i kunst.