Maleren utstråler en dyp forbindelse mellom menneske og jord; det viser en ensom figur som er dypt opptatt av innhøstingen. Kraftige penselstrøk tilfører energi til lerretet, og reflekterer ikke bare det fysiske arbeidet, men også den emosjonelle vekten av landbruksliv. De livlige grønne markene er prydet med dristige fargeflekker som symboliserer de varierte humørene i naturen. Det er umulig å unngå å smile til varmen fra solen som titter fram mellom skyene, og skaper et vev av lys og skygge som gir dybde til scenen.

Denne figuren står fast, nesten heroisk, kledd enkelt, men med hensikt. Det finnes en bestemt rytme i bevegelsen hans, en anerkjennelse av naturens sykluser og den kontinuerlige dansen mellom menneskeheten og jorden. Når det tykke, uttrykksfulle gresset kuttes, kan betrakteren nesten høre suset fra sigden som feier gjennom de høye, gyldne stråene; dette gjenklanger med livets vedholdenhet. I vår hurtige verden fungerer dette verket som en gripende påminnelse om enklere tider og de utrettelige menneskene som bearbeider jorden.