I dette fascinerende verket utfolder det seg en rolig scene der skikkelser sitter komfortabelt på en benk, omsluttet av naturens myke omfavnelse. Kunstneren bruker milde penselstrøk, som forsterker den avslappede atmosfæren; karakterene, kledd i beskjedne klær, skaper en følelse av fellesskap og delt øyeblikk. Det er en nostalgisk tone i måten de gjør seg til, kanskje i samtale eller bare nyter dagen, mens den frodige grønnskapen omslutter dem i subtile skygger, noe som gjør scenen til å virke levende, men fortsatt rolig.

Fargene som brukes i dette maleriet vekker varme – myke jordfarger flettes sammen med dempede grønner, og skaper en harmonisk palett som antyder en idyllisk ettermiddag. Hver figur er fremstilt med en løs hånd, noe som bidrar til en drømmende kvalitet som inviterer betrakteren til å reflektere over deres historier. Dette verket, laget i 1888, har en betydelig plass i kunsthistorien, da det viser kunstnerens utforskning av hverdagsliv og menneskelige forbindelser i en transformativ periode av kunstnerisk uttrykk.