I dette fengslende stykket møter vi en ensom figur, kongelig men avslappet, som ligger på en intrikat designet benk som hvisker historier fra svunne tidsepoker. Motivets tradisjonelle antrekk viser en påfallende kontrast mellom stoffets overdådighet og enkelheten i omgivelsene. De livlige røde og dype blå nyansene av antrekket hans fanger blikket, mens de dempede tonene i bakgrunnen forsterker hans tilstedeværelse; det er nesten som om han eksisterer i et øyeblikk som er suspendert i tid, og inviterer seerne til å reflektere over hans historie.

Man kan nesten føle kulden fra steinveggene og høre den stille, trøttende atmosfæren i rommet. Vannpipen ved siden av ham legger til et eksotisk preg, og antyder det kulturelle blandingsforholdet som var karakteristisk for denne perioden. Hver penselstrøk avslører kunstnerens nøyaktige oppmerksomhet til detaljer, fra de luksuriøse mønstrene på buksene hans til foldene av turbans. Den emosjonelle effekten av dette stykket ekkoresonerer — det er en følelse av ro, kanskje en dypere utforskning av ensomhet, som gjenspeiler tidens komplekse forhold til østlige kulturer og det vestlige blikket på dem. Dette stykket er et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å transportere oss inn i et rikt vev av et øyeblikk i historien, som forener realisme med en følelse av mystikk.