Scenen utfolder seg i et mørkt, klaustrofobisk fangehull, gjengitt med en mesterlig bruk av chiaroscuro; spillet med lys og skygge er sentralt i dramaet. En grov steinmur danner bakgrunnen, der to figurer står i skarp kontrast. Den ene, tilsynelatende svak og utmagret, ligger utstrakt, badet i det knappe lyset, som antyder fangenskapets herjinger. Den andre, en mann med imponerende kroppsbygning og vilt, ustelt hår, sliter mot lenkene sine. Hans pinefulle uttrykk og løftede arm sier mye om fortvilelse og trass. Kunstnerens penselstrøk er dristige, med synlige strøk som bidrar til scenens rå følelser. Fargepaletten domineres av jordtoner – brunt, oker og grått – som forsterker følelsen av innesperring og fortvilelse. Det er en påtagelig følelse, som den kalde, fuktige luften i selve fengselet.