Dette kunstverket viser et slående portrett av en kvinne som elegant lener seg tilbake, og utstråler både eleganse og en mystisk sjarm. Hun bærer en stor, mørk hatt dekorert med en fjær, en myk pelsskjerf rundt skuldrene og en skreddersydd, stripete jakke som tilfører bevegelse og tekstur. Hennes delikate ansikt, med en lett rødme på kinnene og et svakt smil, står i fin kontrast til de dempede jordtonene som omgir scenen. Kunstnerens uttrykksfulle, men myke linjer fanger stoffets folder og den myke puten i lenestolen hun hviler på, og skaper et levende samspill mellom mykhet og struktur.

Komposisjonen fenger med sitt intime perspektiv, som om den inviterer betrakteren inn i et stille øyeblikk av ettertanke eller hvile. Den kalde, tilbakeholdne fargepaletten av brunt, krem og grått, med et svak rosaskjær på kvinnens kinn, fremkaller en atmosfære fra slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet — en verden av raffinert sosial eleganse og stille sofistikasjon. Lag på lag med pastellstrøk kombinert med delikate blyantlinjer gir verket en nesten impresjonistisk karakter, som legger vekt på form og stemning framfor detaljer. Dette portrettet kombinerer uanstrengt verdighet med kunstnerisk finesse, og inviterer betrakteren til å bli værende i dens rolige, men likevel levende nærvær.