Kunstverket konfronterer oss med en isende scene, en dyster skildring av lidelse og forestående død. En mann sitter, kroppen hans er forvrengt i en holdning av nederlag og smerte. Han er bundet til en grov trestruktur; et grovt metallinstrument, sannsynligvis en garrotte, er plassert ved bunnen av halsen hans. Kunstnerens mesterlige bruk av skygge og linje skaper en følelse av klaustrofobi; rommet ser ut til å lukke seg om figuren, og forsterker hans isolasjon og fortvilelse. Den dystre atmosfæren forsterkes av de minimale detaljene, som fokuserer betrakterens oppmerksomhet på den sentrale figuren og hans vanskelige situasjon. Man kan nesten høre stillheten som gjennomsyrer scenen, bare avbrutt av motivets grunne pust, som hver er et vitnesbyrd om nærheten til hans død. Komposisjonen er slående: Mannens kropp er vinklet, blikket hans er rettet oppover - kanskje en stille bønn, eller et siste blikk på verden. Et lys på siden tilfører et glimt av belysning, men kaster også en lang skygge, en visuell metafor for det nært forestående mørket.