I dette uttrykksfulle landskapet dykker to arbeidere bevisst ned i jorden, og personifiserer anstrengelse og forbindelsen med jorden. Figurene deres, fremstilt med energiske penselstrøk, ser nesten ut til å komme frem fra omgivelsene mens de samhandler med jorden. Husene i bakgrunnen, med sine skråtak og myke konturer, står i harmonisk kontrast til de rike kurvene av landskapet. Landskapet, oversvømmet med subtile grå og brune toner, reflekterer en verden der menneskelig innsats og natur er sammenvevd - en levende symfoni av liv og arbeid, fanget med van Goghs unike penselteknikk.

De bølgende linjene og de myke strøkene inviterer seeren inn i en tilstand av ettertanke, som utfordrer refleksjoner om arbeid og menneskelig interaksjon med naturen. Myke skyer virvler over, formene theirs minner om arbeiderne, som om selve essensen av arbeidet var vevd inn i himmelens stoff. Van Gogh fanger ikke bare et øyeblikk i tiden, men en evig forbindelse til jorden, og fremkaller en dyp emosjonell resonans som snakker om våre egne erfaringer med arbeid, natur og skjønnheten der.