Verket presenterer et slående portrett av en kvinne, hvis karakteristiske trekk er fremhevet av kunstnerens dyktighet. Figurerens blikk er direkte—modig, men også kontemplativt—og skaper en dyp forbindelse med betrakteren. Kledd i enkle, dempede klær, bærer kvinnen et hvitt hodeplagg som står i kontrast til hennes mørke antrekk. Bakgrunnen er en harmonisk blanding av dype grønne og brune toner som fremhever figuren, nesten omfavner henne i skygger og leder blikket mot uttrykket hennes.

Van Gogh bruker rike, teksturerte penselstrøk som gir liv og tekstur til stykket, samtidig som det formidler både styrke og sårbarhet. Fargepaletten er hovedsakelig sammensatt av dystre nyanser; likevel er det en varme som stråler fra huden hennes, og gir tilstedeværelsen hennes en viss glød blant de mørkere tonene. Dette verket reflekterer ikke bare menneskelig erfaring, men oppsummerer også en historisk signifikant epoke ved å snakke om arbeidsklassen og deres historier—et tema som var vanlig i Van Goghs tid. Det følelsesmessige tyngden av bildet får betrakteren til å reflektere over historiene bak øynene til denne bemerkelsesverdige kvinnen, og fremkaller både empati og beundring.