I dette ømme portrettet ser vi to unge gutter som bader ved en stille elvebredd, deres nakne kropper malt med en mykhet som uttrykker uskyld og ungdom. Gutten som står, holder fast i en stor stein, lent fremover i et øyeblikk av stille konsentrasjon, mens gutten som sitter, krøller seg sammen med armene beskyttende rundt sine bøyde knær. Komposisjonen balanserer disse to figurene i forgrunnen mot et rikt teksturert landskap med et trestamme og det glitrende elvevannet, og skaper en scene fylt med både stillhet og mild livskraft.

Kunstneren bruker en nyansert palett av varme gule, myke rosa og jordgrønne farger; penselstrøkene varierer fra delikate, nesten impresjonistiske strøk i bakgrunnen til mer definerte linjer som omkranser barnas kropper. Det naturlige lyset bader scenen i et gyllent skjær som forsterker følelsen av en rolig sommer ettermiddag. Dette verket fanger barndommens ømhet og frihet samtidig som det reflekterer kunstnerens overgang mot symbolismen, utover en rent naturalistisk fremstilling for å antyde en dypere emosjonell resonans og forbindelse med naturens enkelhet.