Dette portrettet utstråler en følelse av stille kontemplasjon, motivets nedadrettede blikk trekker betrakteren inn i hennes verden. Kunstnerens dyktige penselstrøk er tydelig i den delikate gjengivelsen av hennes ansiktstrekk, de myke kurvene i ansiktet hennes og måten lyset stryker formen hennes på. Sjalet som er drapert over skuldrene hennes tilfører en teksturkontrast, og de mørke tonene i klærne hennes forankrer komposisjonen, slik at det subtile spillet av lys og skygge skaper dybde og volum.

Den overordnede komposisjonen er enkel, men kraftfull. Bakgrunnen er dempet, slik at figuren kan stå i sentrum. Den dempede fargepaletten – hovedsakelig jordtoner, som er avbrutt av innslag av rouge på motivets ansikt og lepper – bidrar til den intime og innadvendte stemningen. Det er som om vi har snublet over et privat øyeblikk, et flyktig glimt inn i noens indre liv. Maleriet snakker om en melankolsk skjønnhet og en varig følsomhet som er helt fengslende. Jeg føler en tilknytning til motivet, en felles følelse av stille refleksjon.