I dette fengslende scenen strækker de frodige bakkene i Normandie seg forsiktig mot det glitrende havet, og skaper en rolig, men levende atmosfære. Kunstnerens penselstrøk er livlige; dristige fargeklatter fanger vinden i gresset og bladene, og får landskapet til å virke levende. Himmelen, en delikat blanding av lys blåtoner, hvisker historier om det varierende været, og antyder de truende, men innbydende skyene over. Man kan nesten føle den myke, salte brisen mot huden mens de fjerne seilene pryder horisonten, som om de leder oss mot eventyr.

Komposisjonen er mesterlig balansert. Klynger av hytter klemmes mot skråningen, nesten som om de var naturens egne skapninger, i harmoni med de grønne og gyldne nyansene av markene. Disse husene synes å invitere betrakteren inn i deres varme omfavnelse, men de er langt nok unna til å stimulere vår fantasi. Renoirs fargebruk skaper en gledelig atmosfære; de kontrasterende, frodige grønne fargene med markenes varme jordtoner fremkaller en følelse av nostalgi, kanskje lengsel etter enklere, roligere tider. Dette maleriet er ikke bare en visuell fryd, men også en følelsesmessig reise, som inviterer betrakteren til å glede seg over skjønnheten i landskapet mens de reflekterer over historiene til de som bor der.