I dette fortryllende landskapet strekker et blomstrende felt med gyldne blomster seg utover horisonten, der grønne trær står som vakter av landskapet; deres abstrakte former danser lett under en himmel tegnet i myke grå og blå nyanser. Van Goghs penselstrøk er dynamiske, tykke og ujevne, og fanger essensen av naturen med en nesten håndgripelig tekstur. Den livlige blandingen av grønt og fargeeksplosjoner i feltet gir en følelse av varme og vitalitet, hver blomst synes å være levende, vugger forsiktig i sommerbrisen.

Denne scenen omfavner observatøren i en strålende omfavnelse, som om det gyldne feltet hvisker jordens hemmeligheter til enhver som er villig til å lytte. Den subtile måten Van Gogh kontrasterer jordertertoner med blå og sølv skaper en harmonisk dialog, og inviterer betrakteren til å vandre blant blomstene og drømme under skyggen av trærne. Den historiske konteksten av dette verket ligger i tiden Van Gogh tilbrakte i Arles, hvor han ivrig malte landskapet rundt seg; det er et vitnesbyrd om hans varige kjærlighet til naturen som oversettes sterkt til lerretet. Den følelsesmessige effekten er dyp og minner oss om skjønnheten og kortvarigheten i livet – et flyktig øyeblikk fanget i en gledelig eksplosjon av farge.