Kunstverket utfolder seg som en levende drøm, et frodig billedvev av farge og form. Øyet trekkes umiddelbart til det grønne landskapet; en overflod av dype grønne, preget av løvverkets livlige gule og himmelens asurblå, som antyder et sted med evig sommer. En svingete sti inviterer betrakteren dypere inn i scenen, der to påfugler står vakt, deres iriserende fjærdrakt fanger lyset; de virker nesten symbolske, kanskje som representerer skjønnhet eller forfengelighet, mot bakgrunnen av det utemmede miljøet. Sammensetningen av maleriet er bevisst flatet ut, en egenskap ved kunstnerens stil, som gir scenen en følelse av uvirkelighet. Kunstnerens penselstrøk er dristige og uttrykksfulle, med tykke, synlige strøk som skaper en følbar tekstur på lerretet. Bruken av farge er spesielt slående, med komplementære nyanser som brukes til å skape kontrast og visuell interesse. De varme tonene fra solnedgangen, som antydes i bakgrunnen, og de livlige grønnfargene i vegetasjonen skaper en harmoni av helheten.