Maleren fanger et stille landskap som stråler av en rolig sjarm som drar seeren inn. Et stort, frodig tre dominerer forgrunnen, dets bladverk i en livlig grønn tone som skaper en slående kontrast mot de milde blå og varme gule nyansene av himmelen. Lette skyer flyter lat over hodet, og antyder en rolig ettermiddag, lyset lyser mykt opp scenen. I det fjerne kan vi skimte et stort område av land som møter horisonten, der subtile fargevariasjoner antyder en variasjon av felt eller enga. De delikate penselstrøkene formidler effektivt teksturen av gress og de intrikate detaljene av barken, og lar oss dykke inn i naturens omfavnelse.

I nærheten går to figurer langs en svingete sti som slynger seg gjennom landskapet; deres tilstedeværelse forsterker følelsen av målestokk og inviterer oss til å forestille oss at vi går ved siden av dem, og kjenner den friske luften som stryker mot huden vår. Stien, svingete, men innbydende, synes å lede oss mot landskapets skjulte hemmeligheter. Ved vannkanten glitrer refleksjonen mykt, og tilstedeværelsen av en fugl tilfører et preg av liv til denne idylliske scenen. Den følelsesmessige virkningen av maleriet ligger i dens evne til å vekke en følelse av fred og refleksjon, som gjenklanger med følelsene fra dager tilbrakt i naturen. Det inviterer til ettertanke og verdsettelse av de enklere, men dypt vakre øyeblikkene livet har å tilby.