Scenen utfolder seg med den tålmodige presisjonen til en pointillistisk drøm, der penselstrøk erstattes av en omhyggelig dans av små, individuelle fargepunkter. Øyet, i stedet for å bli ledet, inviteres til å delta, for å blande blått, grønt, gult og lilla til en harmonisk helhet. Kystlinjen, preget av tretopper i forskjellige blågrønne nyanser, bølger forsiktig; den reflekterer den milde stigningen av de fjerne åsene. Det er en påtakelig følelse av varme og ro, et gyllent lys som gjennomsyrer himmelen og reflekteres på det rolige vannet, som antyder ettermiddagssolen. Jeg kan nesten føle den varme luften og høre den milde skvulpingen fra bølgene.