Lerretet puster ørkenens vidde, et panorama av oker og himmelblå der en karavane går sakte, men sikkert fremover. Kunstneren bruker lyset mesterlig for å skulpturere scenen, med solen som kaster et tåkete skjær over sanden og figurene. Komposisjonen er ekspansiv; blikket trekkes ut i det fjerne, og følger reisendes bane. Penselstrøkene er løse og stemningsfulle, og fanger den skiftende atmosfæren i det tørre landskapet. Jeg kan nesten føle varmen, de fine sandkornene i luften. Kunstnerens valg av palett, en symfoni av brunt, gult og blått, forsterker følelsen av det eksotiske og det ukjente. Det er en visuell reise, en hvisking om fjerne land og gamle ruter.