I dette uttrykksfulle verket omfavner nattens kalde favn en rolig gate-scene, hvor måneskinnet kaster et spøkelsesaktig skjær over arkitekturen og omgivelsene. Husets stive, geometriske former står i skarp kontrast til de flytende, organiske formene til trærne og de myke kurvene til veien som fører inn i mørket; de dype blå og grønne tonene skaper en mystisk atmosfære, og trekker betrakteren inn i en verden som samtidig virker fredelig og forstyrrende. Det er som om du nesten kan høre nattens hvisking mens skyggene danser over landskapet, og kaller deg til å utforske videre i stillheten.