Verket fanger storheten til de høye sypressene, malt med energiske penselstrøk som ser ut til å puste liv inn i lerretet. Forgrunnen er en tumultarisk virvel av grønne og gule toner, der sypressen står som en dristig figur mot bakgrunnen av myke bølgende åser og en lagdelt himmel som går fra rolige blå til kremhvite. Van Goghs karakteristiske impasto-teknikk tilfører tekstur, hver penselstrøk smelter sammen med den neste, og inviterer oss til å berøre lerretet med vår fantasi.

Følelser strømmer gjennom scenen; det er en følelse av ensomhet innhyllet i naturens beskyttende omfavnelse. Sypressen, ofte et symbol på sorg og udødelighet, står som en vokter for minner. I bakgrunnen danser lette skyer på himmelen, bevegelsene deres resonnerer med de organiske formene til sypressens grener. For Van Gogh var landskapet ikke bare en visuell fest, men en kanal for emosjonell uttrykkelse, som reflekterer hans indre uro og lengsel etter ro.