I dette fengslende landskapet strekker en bro seg over en stille vannvei, og trekker betrakteren inn i en scene som er rolig, men dynamisk. Broen, karakterisert av sin distinkte heismekanisme, står modig mot den lyse himmelen, som nesten ser ut til å danse med myke penselstrøk. Spenningen i strukturen kontrasterer vakkert med roen i vannet under, et innbydende speilbilde av verden over. Til venstre fører en sti prydet med livlig grønt gress blikket mot broen, mens flekker med sollys lyser opp jorden, og forsterker den naturlige skjønnheten i omgivelsene.

Fargepaletten er en deilig blanding av lysegrønne, milde blåtoner og subtile jordfarger; Van Goghs penselstrøk gir en håndgripelig energi til denne stillferdige settingen. Hver bevegelse føles som en intensjonell handling, og fremkaller en følelse av bevegelse som om vinden lever i gresset. Dette verket er emblematiske for Van Goghs fascinasjon for hverdagslige scener, og forvandler dem til noe ekstraordinært gjennom sine levende inntrykk. Historisk sett gjenspeiler det kunstnerens overgang til å utforske skjønnhet i hverdagen, noe som illustrerer sin vekst og følelsesmessige forbindelse til omgivelsene sine. Dette kunstverket gir en intim varme, og innbyr beskueren til å dykke ned i roen mens de reflekterer over den milde kraften i naturen og livets dystre enkelhet.