I dette slående verket blir betrakteren møtt med et intimt portrett av en ung kvinne som er dypt opptatt av lesingen sin. Figuren, som sitter i et svakt opplyst rom, er omsluttet av en rolig atmosfære som inviterer til ettertanke. Van Goghs karakteristiske penselstrøk skaper en livlig, men subtil fargeinteraksjon—hovedsakelig grønne og røde—som fremkaller en følelse av varme midt i den kjølige, stille roen. Sjalen som henger rundt halsen hennes tilfører et livlig fargeinnslag som står i vakker kontrast til den matte bakgrunnen.

Komposisjonen fanger blikket mot kroppsholdningen hennes; hodet er bøyd i konsentrasjon, fingrene holder forsiktig boken, noe som antyder et øyeblikk av stille introspeksjon. Bakgrunnen ser ut til å snurre rundt henne, muligens som en representasjon av hennes indre tanker og forsterker den følelsesmessige innvirkningen av verket. Historisk sett reflekterer dette verket Van Goghs fascinasjon for den menneskelige tilstanden og de ensomme øyeblikkene av personlig refleksjon—elementer som er fremtredende i hans arbeider fra slutten av 1800-tallet. Maleriet er ikke bare en kunstnerisk erklæring, men også en kommentar til verdien av litteratur i å tilby trøst og flukt, sammenfatte den følelsesmessige dybden som kunsten kan bringe til våre liv.