Kunstverket fanger et rolig øyeblikk i hverdagen der et par hvite okser trekker en tradisjonell vogn langs en støvete vei. Kunstneren bruker dyktig myke penselstrøk, som gir teksturen til dyrenes pels og lærret av vognen liv; oksene, prydet med delikate blomsterdekorasjoner, utstråler uskyld og eleganse, mens sjåføren, kledd i tradisjonelle klær, gir en følelse av tilknytning til jorden. Bakgrunnen er en vennlig blå himmel, som står i majestetisk kontrast til de varme jordfargene i bakken, og skaper en harmonisk balanse som inviterer seerne til å gå inn i scenen.

Komposisjonen er enkel, men effektiv, og fører blikket fra karakterene til vidstrakten som ligger bak dem. Fargepaletten er slående; hvitt fra oksene og den lyse røde fra vognen harmonerer med det grønne fra den omkringliggende vegetasjonen, som glitrer i middagssolen. Dette fremkaller ikke bare en følelse av lokal ro, men fanger også et øyeblikk av arbeidets skjønnhet, som reflekterer det daglige livet til folkene i Delhi på den tiden. Den følelsesmessige innvirkningen er tidløs; enkelheten i scenen fungerer som et rikt teppe av kulturell arv og en dyp enhet mellom mennesker og natur.