I dette fengslende verket er to kvinner avbildet med en følelse av kontemplasjon og sorg. Verket inviterer oss inn i en gravstedsscene, hvor den sittende kvinnen ser ut til å være tapt i tankene sine, ansiktet hennes reflekterer en dyp innside. Hun har på seg mørke klær, noe som gir en dyster tone, mens den stående figuren, som tilsynelatende tar vare på graven, projiserer en kontrasterende handling av omsorg og plikt. Gravstøttene, med sine værbitte overflater, skaper en håndgripelig forbindelse til fortiden, som understreker temaene om tap og minner. Rundt dem kaster høye trær sine skygger over landskapet, noe som forsterker den melankolske atmosfæren.