I dette fascinerende verket blir en ung jente avbildet med en interessant aura av mystikk; ansiktet hennes er skjult, hun holder et delikat brev som antyder betydningen av innholdet. De myke teksturene i antrekket hennes er hypnotiserende, spesielt det prikkete stoffet som nesten inviterer til berøring. Den rosa båndet rundt halsen hennes gir en levende kontrast; det er nesten som om det skjuler hemmeligheter som venter på å bli avdekket. Det er umulig ikke å spørre seg, hvilken melding er skjult mellom brettene av dette brevet? Denne forbindelsen til personlige fortellinger vekker uten tvil en følelse av nostalgi og nysgjerrighet — en påminnelse om fortiden, da brev var verdifulle kommunikasjonsformer.

Komposisjonen stråler intimitet, og trekker betrakteren inn i jentas kontemplerende øyeblikk. Det mørke bakteppet, i en rik dyp nyanse, fremhever figuren hennes og tilfører en emosjonell dybde som gjenklanger med lengselen som ofte er opplevd i hjertets anliggender. Millais’ nøye fargebruk gir scenen en nesten levende kvalitet; nyansene er varme og innbydende, nesten som om de omfavner betrakteren. Dette maleriet inviterer oss til å reflektere ikke bare over identitetene og følelsene til temaene, men også over de subtile, men kraftige forholdene som brev — som fioler — kan symbolisere: kjærlighet, vennskap, håp. Med Millais’ omhyggelige oppmerksomhet på detaljer og emosjonell fortelling føler man seg transportert til et øyeblikk av mildhet som fanges i tid og framkalleret oppriktig bånd som transcenderer epoker.