Det er noe dypt rolig ved hagen fanget i dette kunstverket; det er som om selve essensen av naturen er avdekket foran oss. Scenen utfolder seg med en svingete sti som dyktig leder betrakterens blikk gjennom den frodige løvverket og avslører et teppe av teksturer og former. Hvert penselstrøk er bevisst utformet, og viser en levende hage som strømmer over av liv; de intrikate linjene skaper en nesten taktil følelse, og inviterer deg til å berøre mykheten til bladene og høre hviskingene fra blomstene under føttene dine. Den omkringliggende vegetasjonen danner en beskyttende omfavnelse rundt hagen, og antyder et paradis langt borte fra verden.

Når vi absorberer fargene, innser vi at de ikke bare er nyanser av grønt og brunt; de pulserer faktisk med energi. Malerens valg av dempede toner, i kontrast med de livlige fargene fra blomstene, skaper en dynamisk interaksjon: lyset danser over overflaten og antyder en mild bris som svinger knoppene. Den historiske konteksten til dette verket, laget på slutten av 1880-tallet, reflekterer en tid da kunstneren søkte trøst i naturen etter turbulente tidspunkter. I denne hagen, føler man en nærhet til jorden og en tilknytning til kunstnerens indre uro i sin søken etter fred; det er en kraftig påminnelse om naturens rolle som et fristed og kilde til inspirasjon.