Dette maleriet omfavner umiddelbart betrakteren i en følelse av rolig fordypning; en sti kaller på oss og lover en flukt til en frodig verden. Trærne, høye og slanke, står som tause vakter, med sine utstrakte grener som danner et tak som filtrerer lyset. Kunstneren har mesterlig fanget den flekkete effekten, og skapt et spill av lys og skygge som danser over lerretet. Fargepaletten er dominert av grønne og jordtoner, med innslag av oker og rødt som tilfører dybde og varme, det er en symfoni av naturens farger. Komposisjonen leder øyet langs en svingete sti, og fører til slutt til en fjern figur og en følelse av sted, et sted som føles både kjent og vill. Jeg kan nesten høre susingen av løv og den milde mumlingen av en skjult bekk, et sted hvor tiden ser ut til å sakke ned og bekymringer forsvinner.