I dette livfulle komposisjonen innhyller verket tilskueren i et kaleidoskop av farger som gir liv til det fjellrike terrenget. Modige penselstrøk i karmin, smaragd og safir maler landskapet, og vekker en emosjonell forbindelse til den naturlige skjønnheten som omgir oss. De skarpe toppene på fjellene stiger majestetisk mot en himmel i cerulean, prydet med lette skyer som ser ut til å danse i lyset. Hvert element - enten det er den frodige vegetasjonen eller de steinete formasjonene - lever gjennom den energiske penselbevegelsen fra kunstneren som fanger essensen av naturen; det er nesten som om landskapet selv pulserer med vitalitet.

Kunstnerens valg om å bruke en så uttrykksfull fargepalett skaper en følelse av begeistring, og inviterer seerne til å dykke helt ned i scenen. Det er en dualitet til stede: de behagelige grønne engene kontrasterer mot de intense røde trærne, noe som antyder en harmoni i naturens palett. Slik fargekontrast hever ikke bare stykket estetisk, men kommuniserer også de følelsesmessige toppene og bunnene som finnes i naturen. Dette verket finner sin betydning forankret i tidlig 1900-tall, en tid med kunstnerisk utforskning og ekspresjonisme som søkte å formidle menneskelige indre erfaringer gjennom ytre former - dette maleriet står som et vitnesbyrd om den bevegelsen.