Maleri inviterer betrakterne til å miste seg selv i en rolig, men dynamisk scene, der den ikoniske Charing Cross-broen forsiktig kommer frem fra en drømmende tåke. Monet's penselarbeid er karakteristisk, med prikker og virvler av farge som smelter sammen uten anstrengelse; elven Thames reflekterer en rekke glitterende lys, som skaper en følelse av bevegelse og liv. Broen bøyer seg grasiøst over lerretet, strukturen nesten oppløses i atmosfæren, noe som symboliserer den forbigående naturen av både tid og minne. De svake silhuettene av Londons bygninger i bakgrunnen gir en eterisk kvalitet, og antyder en by som både er kjent og flyktig. Hver penselstrøk føles levende, vibrerer med energi, og vekker følelser som spenner fra nostalgi til fred.

Monet's fargebruk er mesterlig; myke grønne og blå nyanser vever seg sammen med varmere toner av gull og fersken når solen bryter gjennom tåken, og kaster en magisk glød over scenen. Denne paletten fanger ikke bare tid på dagen, men kapsler også et øyeblikk i historien da Paris var fullt av kunstneriske eksperimenter. Den impresjonistiske stilen gjør det mulig for seeren ikke bare å observere, men også å oppleve essensen av stedet. Hver titt avdekker nye detaljer, og det er nesten som om maleriet puster, og inviterer deg til å bli værende og reflektere over skjønnheten i et øyeblikk fanget mellom virkelighet og drøm.