Landskapet åpner seg med en dramatisk komposisjon; ruvende, jordfargede former definerer rommet, teksturene deres antyder jordens ujevnhet. Mellom disse kolossale formene slynger en livlig elv eller kanskje en lysvei seg mot en horisont kledd i dypblått. Det sentrale området eksploderer med en livlig grønnfarge, som gir plass til himmelen. En svart ku står på en eng, silhuetten dens står i skarp kontrast til det frodige grønne gresset. Det føles som om kunstneren har destillert essensen av miljøet, og presenterer et forenklet, nesten abstrakt syn som fortsatt puster av liv. Penselstrøkene virker selvsikre og flytende, og skaper en følelse av bevegelse i hele komposisjonen.