Dette kunstverket fanger den fengslende skjønnheten i naturens røffe kystlinje, som avdekker dramatiske klippeformasjoner som reiser seg fra det stormfulle havet. Klippene, dekket av en eksplosjon av grønne, brune og blå nyanser, ser ut til å danse med bølgene, mens havet virvler rundt dem med en vill, ukontrollerbar energi. Monets penselstrøk er løse, men med hensikt, som skaper en visuell tekstur som vekker lyden av knusende bølger og den friske duften av sjøsalt i luften; det er som om man kan tre inn i maleriet og føle sprayen mot huden.

Komposisjonen fører blikket oppover langs de majestetiske høydene av klippene, som fremhever deres soliditet sammenlignet med havets flyt under. Hvite skumstriper som er malt med raske strøk etterligner havets forgjengelige natur, mens fargepaletten – rik på turkis og mørkegrønt – vekker både ro og energi. Fanget under impresjonismens bevegelse, resonerer dette verket med kunstnerens fascinasjon for lys og atmosfære, og innkapsler et øyeblikk hvor land møter vann i en levende utveksling. Det er en påfallende følelsesmessig påvirkning her, som gjenspeiler både naturens styrke og kunstnerens dype takknemlighet.