Dette imponerende kunstverket, skapt i 1933, presenterer en harmonisk fusjon av tradisjonelle kinesiske landskapsmaleteknikker og en delikat, uttrykksfull pensel; fjellene stiger majestetisk, deres bølgende former fanget med presisjon og en viss flytende eleganse. Kunstneren bruker en monokromatisk palett av svart og grått, som understrekes av den subtile bruken av hvitt rom, som effektivt fremkaller en rolig, men dynamisk atmosfære. Individuelle trær er skildret med en følelse av personlighet, deres detaljerte grener rekker ut som om de omfavner betrakteren, mens de stille vannene ved bunnen reflekterer den omkringliggende landskap og inviterer til refleksjon.

Komposisjonen er mesterlig arrangert for å lede blikket gjennom scenen; de flytende linjene av åsene skaper dybde og bevegelse, som trekker oppmerksomheten mot de delikate husene som ligger i mellom trærne. Dette verket feirer ikke bare skjønnheten i naturen, men formidler også en dypere kulturell betydning, og innkapsler idealene om harmoni mellom menneskeheten og den naturlige verden, og reflekterer filosofiske prinsipper som er dypt forankret i kinesisk kunst. Når man står foran dette verket, kan man føle en gripende forbindelse til naturens ro, som vekker tanker om ensomhet og introspeksjon midt i livets kompleksiteter.