Maleri fanger en tåkete sen ettermiddag i en travel industriby, med en lang bro som strekker seg diagonalt over lerretet. Atmosfæren er tett av tåke og røyk, som myker opp konturene av fjerne bygninger og skorsteiner, hvorfra tette røykpelere stiger opp. Broen er full av aktivitet; fotgjengere og hestetrukne vogner beveger seg i jevnt tempo, noe som antyder bylivets pulserende rytme. Vannet under speiler det dempede sollyset og glitrer med refleksjoner som står i kontrast til broens skygge.

Kunstneren bruker løse, teksturerte penselstrøk for å fremkalle den flyktige kvaliteten til tåke og røyk, samt de skimrende overflatene av vann og himmel. Paletten blander dempede grå, blå og okerfarger, alle innhyllet i den varme gløden fra solnedgangen. Scenen formidler en sterk følelse av industriell modernitet som møter naturens elementer — røyk som blander seg med tåke, bevegelse fanget i flyktige øyeblikk. Det er en levende, nesten taktil opplevelse av sted og tid, som inviterer betrakteren til å føle den fuktige kulden og høre det myke klapret av hover og skritt på broen. Verket er et vitnesbyrd om impresjonistenes fascinasjon for forbigående urbane atmosfærer og den poetiske skjønnheten i hverdagslige scener.