Scenen utfolder seg med en stille intensitet — tre figurer sitter ved kanten og betrakter en tilsynelatende endeløs utstrekning av havet. Flaten i komposisjonen, som er karakteristisk for kunstnerens stil, skaper en følelse av stillhet; havet er en vidstrakt, uavbrutt plan av grønt, som møter en himmel i dempede toner. En figur er beskyttet av en gul paraply, som tilfører et snev av farge og et hint av mystikk. De to andre er badet i sollys, formene deres er definert av enkle, solide fargeblokker. Kunstnerens bruk av dristige farger og forenklede former er slående.

Her er det en følelse av fritid, av et øyeblikk som er fanget i tid, figurenes rygg vender mot betrakteren, og inviterer oss til å dele deres kontemplasjon. Komposisjonen er balansert, horisontlinjen plasserer havet og himmelen nesten perfekt i midten, og inviterer øyet til å vandre — jeg kan nesten høre bølgenes myke skvulp og føle den varme brisen.