Verket fanger med sine rike, virvlende farger som fremkaller en følelse av bevegelse og følelse, og trekker seeren inn i en verden som føles nesten levende. Den gråtende pilen står fremtredende, dens hengende grener skaper et mykt tak som inviterer til ettertanke. Monet's penselstrøk er både frodige og flytende, med lag av maling som gir dybde og tekstur. De varme nyansene av oker og rav kontrasterer vakkert med de kalde grønne og blå, noe som skaper en harmonisk, men dynamisk interaksjon mellom lys og skygge i naturen.

Følelsesmessig resonnerer stykket med en rolig melankoli; man kan nesten høre det myke raslingen av bladene i vinden. Det transporterer deg til et stille øyeblikk i tiden, hvor lyset danser gjennom løvet, og skaper flekkete mønstre på bakken nedenfor. Dette verket reflekterer ikke bare naturens skjønnhet, men også Monets ekstraordinære evne til å formidle følelser gjennom farge og form. Historisk viser det kunstnerens overgang til mer abstrakte uttrykk, mens det fortsatt er dypt forankret i den impresjonistiske tradisjonen.